onsdag 16. mars 2011

Torskefiske

Tenkte jeg fikk ut å prøve litt torskefiske idag og Polland var som vanlig klar for en fisketur. Vi letet rundt og prøvde litt her og der, men det var dødt. Så tilslutt finner jeg noe på Ekkoloddet på 70 - 80 meter som ser lovende ut og ikke lenge etterpå er pilken i vannet. Får ett par torsker før det hugger skikkelig i stanga og en lang kamp på vei oppover er i gang. Jeg tenkte jo at dette fort kunne være en 20 kilo`s og tokk det derfor med ro, for å ikke miste den. Må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffa når fisken kom opp, for det var ikke en 20 kilo`s som hadde tatt pilken. 
Stortorsken delt på fire
Det var jo moro uansett, det er ikke så ofte dette skjer på denne kanten av Norge. Vi fikk noen torsker til etter dette, men ingen store.
To av fire torsker

Var det noe på nappen i fjor… Jepp.

Første turen i fjor gikk sørover nærmere bestemt Frankrike. Det ble desverre ikke full klaff på fiskefronten, men en hyggelig tur var det utvilsomt. Turens høydepunkt for mitt vedkomne, var ny pers på gresskarpe og det var noe jeg drømte om også, da det går noen beist av noen gressere i dette vannet. 
Gresskarpe på 20,8 kg. Tatt på Tigernuts.
I midten av mai fikk jeg endelig tid til en ordentlig tur her hjemme. Etter å ha snurret karpekompasset x antall ganger rundt, pekte det mot Ulsrudvann, og slik ble det. Ulsrud og storkarpene som svømmer her er godt bevoktet av uttrettelige joggere fra tidlig morgen til sene kvelder. Det var heldigvis tirsdag og været var ikke det beste og da er det litt mer trivelig ved dette fine, men folksomme vannet. Det begynte veldig bra med fisk første kvelden, men så ble det dødt og fredag satte jeg kursen hjemover.
Ulsrudkarpe på 7640 g.

På vei hjem får jeg tillatelse til å ta en natt i Damtjern av fruen, noe som skulle vise seg å være ett sjakktrekk. Ble vekket tidlig på morgenen av et run, men når en suter sklir over håvkanten kjenner jeg skuffelsen brer seg inn i karpehjertet. Sitter å nyter en deilig morgen med en kopp kaffe, da det plutselig drar til på høyre stanga og en frisk kamp setter i gang. Det aner meg at det er en fin fisk og da den til slutt setter seg fast er jeg kjapt ut i båten og får heldigvis løsnet den. Da jeg legger den på matta skjønner jeg hvilken fisk det er snakk om og det er ikke ofte jeg skjelver sånn når fisken blir veid. Det er den etter vært så kjente grisen, med en ny topp-vekt 10060 g.
Ny pers på 10060 g.
Det ble ikke så mye suterfiske i år, men noen få kom opp og her er den største.
Suter på 2740 g.
Sørvfisket var til tider vanskelig, de fleste turene ble bare et fåtall landet. jeg fikk en tur som klaffet og da nappet det jevnt hele kvelden, da fikk jeg også årets største.
Sørv på 980 g.
En ny tur til Damtjern i et forferdelig drittvær i to døgn, resulterte i 4 karper med den største på 8120 g. De få gangene vinden og regnet ga seg for en kort stund, dro det til på en av stengene. Norske karper liker sjeldent ordentlig ruskevær.
Når alt av klær og utstyr er gjennomvått, smaker det ekstra godt når slike fisker sklir in i håven.
Så ble det endelig en tur til Bergstjern igjen, det er mange år siden jeg har vært her, og selv om lysten har vært der, har ikke tiden strekt til. Minnene fra turene for 10 – 12 år tilbake sitter svidd inn i hjernebarken for alltid, spenningen med å sitte oppe hele natten å kikke på duppen som flyter rett over disse sære, men utrolige flott karussene er en spesiell opplevelse. Det er en tolmodighets prøve uten sidestykke dette fisket, men når det først napper så er alt glemt. En tur for 12 år siden da jeg var så heldig å få norgesrekorden her, sitter friskt i minnet når jeg igjen er på plass ved norges beste karussvann.
Mye er forandret siden den gang og skuffelsen er stor når småmorten hiver seg på agnet med en gang det havner i vannet. Jeg hadde jo hørt rykter om dette, men trodde ikke det var sånne mengder og at de var så plagsomme. En liten trøst er at ut på natten kommer det noen større inn og jeg lander et par fine, samt at jeg mister noen.
Mort på 730 g. Ny pers, men det skulle ikke så mye til.
Utpå morgenen bestemmer jeg meg for å reise hjem igjen, da troen på å få lurt en karuss er helt borte. Helt på tampen, og rimelig lei etter alt for mange tilslag som resulterte i småmort, ble det endelig tungt i andre enden, og en etterlengtet karuss kom opp. Det var ikke en av de største her, men deilig var det uansett å se en av våre flotteste ferskvannsfisker igjen.
Karuss på 1520 g.
Det har selvfølgelig vært mange andre fine fisketurer og minnerike fangster, men dette var vel høydepunktene i et fiskeår jeg er godt fornøyd med.

Så er det bare å håpe at mine skjellkledde venner også dette året vil slurpe i seg mine kroker.

Mvh
Tommy Eriksen